Minneord for Terje Hiort Kolstad

Budskapet om at vår kjære Lambrettavenn Terje Hiort Kolstad hadde gått bort den 10. Januar 2009 var ingen god start på året for oss Lambrettaentusiaster. Så fort man runder nyttår begynner man unektelig å tenke på sin kjære tohjuling, turer på bare veier og å treffe igjen gamle og kjære likesinnede. ØLC består av mange hyggelige og artige mennesker, men eneren var uten tvil Terje. Da vi startet opp ØLC i 1998 pekte han seg raskt ut som den selvskrevende guru. En ting var hans lange erfaring fra tilsvarende bilklubber, men ennå viktigere var hans ryddighet og gode overblikk. Det var derfor betryggende at han tok på seg vervet som kasserer. Men det vi minnes med aller størst glede var hans lune humor og mange artige fortellinger. Noe annet som fasinerte veldig med Terje var at en med så dårlig syn hadde valgt seg en slik hobby. Det var en fin påminnelse for oss andre; at selv om forutsetningen er litt dårlige, kan man med vilje og godt humør få til det meste.

Terje var en sann Lambrettavenn, og hadde samme sykkel i 50 år! Hans 1959 mod LI serie 1 hadde således fulgt ham trofast i nesten hele livet, og jeg kommer aldri til å glemme når Terje fortalte om kjøpet av denne, samt skuffelsen noe år senere over å ikke få ta sertifikat. Det var nesten så vi satt med tårene i øynene når han på sin stillferdige, men underfundige måte og med glimt i øyet fortalte at han for første og eneste gang i sitt liv vurderte å begå drap på vedkommende som nektet han sertifikat på grunn av synet. Desto mer morosomt var det når han fortalt hvordan han traff sin kjære Gunhild, og hva som var utslagsgivende for hans frieri. Da de traff hverandre hadde Terje kun to spørsmål; ”Har du sertifikat?”, og da svaret var ja, ”vil du gifte deg med meg”? Vi som var så heldig og oppleve disse to sammen, forsto fort at det var mer enn et skarve sertifikat som knyttes disse to nært til hverandre. Det fikk mange av oss oppleve i forbindelse med 5-årsjubileet til ØLC hvor Terje og Gunhild var turarrangører og reiseledere. Turen gikk via København til Dragsholm slott, og først i kortesjen med gamle Lambrettaer kjørte Gunhild deres 1930-mod A-Ford lastebil, med Terje som kartleser og naturlig midtpunkt. Turen gikk på idylliske danske småveier, med nødvendige hvilepauser på koselige kroer med ”en lille en” til Terje og eksosrypene. Terje fortalte og underholdt oss alle, men vi ble jo nesten litt sjalu, for alle danskene vrimlet rundt Terje og A-Forden, mens ingen fattet interesse for oss andre og våre merkelige Lambrettaer.

ØLC kommer til å savne Terje, samtidig som vi vil være takknemlige for å ha kjent en slik hedersmann. Våre tanker går til Gunhild og resten av hans familie.

På vegne av ØLC
Petter Kristiansen